Pubertet

Her er Edvard Munch's maleri Pubertet fra 1894/95. Det er en empatisk skildring av den nye selvbevisstheten hos en jente rundt tretten år i tiden for hennes pubertet.

Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk
J.M.Stenersens Forlag AS

Spørsmålet som melder seg når man ser dette bildet er i hvilken grad denne selvbevisstheten må være forbundet med angst. For det er opplagt angst her. Det er ikke mye glede å se, ingen stolthet over hvem man har blitt, bare naken sårbarhet. Lyset kommer nedenifra, som fra en helvetes-ild, og kaster en skummel, fallos-liknende skygge på veggen. Er dette det bildet vi i vår nordiske kultur har på pubertet og seksuell oppvåkning?

Er kropp og seksualitet angstfylt? Oppfatter vi puberteten som begynnelsen på seksualiteten og starten på denne angsten? Er meningen med bildet å vise at puberteten gjør oss sårbare og ensomme, at bevisstheten om vår egen kropp skaper frykt og ensomhet?

Eller er meningen med bildet å vise at vi, med vår nye erkjennelse i denne alderen, blir bevisst vår kulturs oppfatning av nakenhet og seksualitet, som noe som er forbundet med synd og skam, og at vi nå mister den selvsagte meningen med seksualiteten som vi hadde som barn, nemlig som et uttrykk for samhørighet og livsglede, gleden av være til og være skapt for andre?

Angsten og frykten i Munch's maleri tar vi for gitt. Men spør vi hva jenta frykter, og hvorfor?

Gateparti

Her er et mindre kjent bilde av Edvard Munch, malt i Åsgårdstrand hvor han bodde om somrene og hadde et eget lite hus.

Gateparti i Åsgårdstrand, 1902

Vi ser en jente på rundt syv år i forgrunnen. I veien ligger tre gutter og ser på henne. Er de beundrere? Er de plageånder? Jenta ser plaget ut og lei seg. I bakgrunnen lurer også to voksne menn.

Hvorfor er hun lei seg? Kanskje hun ville ha følt seg mindre utilpass om hun hadde blitt møtt med respekt? Det er jo akkurat dette seksualkunnskap i videste forstand dreier seg om, om å lære å ta hensyn til andre, kunne oppfatte signaler, ikke overskride grenser, respektere integritet og ta hensyn. Har guttene (og mennene) denne respekten?

Hun har på seg en fin, hvit kjole. Hun har kanskje en rolle å spille. Hun skal være fin og utilnærmelig, omtrent som en liten prinsesse. Kanskje hun betrakter seg selv som et objekt? Det var jo sånn jenter ofte ble oppdratt til å være i denne tiden. Kanskje hun er lei seg simpelthen fordi hun ikke får lov til å rulle seg i gaten sammen med guttene? Det er ikke gitt hva som egentlig plager henne.

Det er vår kultur som bestemmer hvordan jenter oppfattes, og hvordan en jente oppfatter seg selv. Hva plager henne? Guttene i gaten eller hennes opphøyde stilling?

Livsaldre

Sentralt i Munch's kunst var Livsfrisen. Den handlet om kjærligheten, angsten, livet og døden. De ulike stadiene eller fasene vi går igjennom i livet blir framstilt flere ganger, f.eks. i maleriet Fire livsaldre.

Fire livsaldre, 1902

En jente og tre kvinner står arrangert i en komposisjon som egentlig viser den samme personen i fire aldre. Den yngste alderen er foran, hennes ansikt er plassert midt i bildet og stråler. De andre aldrene står mer i bakgrunnen og er litt anonyme: den unge kvinnen, den middelaldrende og den gamle.

Hva skjedde når vi gikk fra den yngste alderen til den neste? Mistet vi noe på veien?

Oppdelingen i aldre er et velkjent fenomén i vår tid. Vi organiserer samfunnet etter alder. Har de ulike aldrene noe å fortelle hverandre? Eller står de bare der, adskilt og isolert fra hverandre?

Verandaen

Munch benyttet seg av modeller i alle aldre. I Åsgårdstrand kunne han få besøk i huset han bodde (som også var hans atelier), og da hendte det at han malte de besøkende.

På verandaen, 1902

I dette bildet har Munch fått besøk av hva vi kan anta er to unge tenåringsjenter. De har stilt seg opp på verandaen for å bli malt. Det er høst. Hagen er gul og oransje, og strekker seg nedover mot den blå Oslofjorden. Det er vått og tungt i luften, men maleriet spraker av farger og stemningen er munter tross årstiden.

Arbeideren og barnet

I 1908 oppholdt Munch seg i Warnemünde på den tyske Østersjøkysten. Her registrerte han livet i byen og arbeiderne som kom hjem. Et av maleriene, Arbeideren og barnet, bærer preg av et øyeblikksbilde, et inntrykk fanget kjapt omtrent som et fotografi.

Arbeideren og barnet, 1908

Det er et bilde av møtet mellom en arbeider, en grov voksen mann, og en jente på fem-seks år i det hun springer frem og skal omfavne han. Det er rimelig å anta at det er far og datter, men vi er ikke helt sikker. Jenta har en fin kjole og hatt på, og er ikke kledd som et typisk arbeiderbarn.

Det er et møte mellom to verdener, en voksen verden med sine mørke arbeidsklær i en mørk gruppe for seg, og en barneverden i sine lyse og glade farger. Arbeiderens ansikt er forherdet (og med et geip), men i møtet med jenta strekker han frem sine grove never for å omfavne henne. Lys og skygge møtes, det grove og det fine, og viser at det finnes bånd og behov som bygger bro over alder.

I 1909 returnerte Edvard Munch til Norge, først til Kragerø, for så etterhvert å slå seg til ro på eiendommen Ekely på Skøyen utenfor Oslo.

Munch ved staffeliet i Kragerø, 1909

Die kleine Engel

Ottilie Schiefler var datter til Gustav Schiefler, en venn av Munch i Tyskland. Munch kalte henne 'die kleine Engel'. Dette er et fotografi av Ottilie Schiefler fra 1905. Hun ble født i 1899, så hun må være 6 år gammel på bildet.

Munch og fotografi, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1987

Hvor engelaktig denne jenta var, kan man jo bare lure på. Hun hadde sikkert ben i nesen.

Munch laget en radering av henne. Den ble ferdig i 1907.

Munch og fotografi, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1987

Det er påfallende at dette er en av de svært få fremstillingene Munch laget av hunkjønnet som åpent og mildt. Kanskje tiden sammen med 'die kleine Engel' hadde en større betydning for han enn hva man vanligvis forventer mellom barn og voksne?

Munch hadde kontakt med Ottilie i flere tiår. Dette er et postkort fra Ekely adressert til henne (men aldri sendt) fra 1927. Han tegnet seg selv og sin hund på kortet.

Postkort til Ottilie, 1927

Ottilie Schiefler på sin side glemte heller aldri Munch. Hun ga råd når filmen Edvard Munch av Peter Watkins fra 1974 ble laget, se her. Da hun døde i 1992, testamenterte hun et bilde av Munch i sitt eie til Hamburger Kunsthalle.